Inkassokrav du ikke kjenner igjen: slik finner du ut hva det er

Først: sjekk hva brevet faktisk sier

Et krav du ikke kjenner igjen, kan ha flere forklaringer. Det kan være en faktura du aldri fikk, et abonnement du trodde var sagt opp, et krav som er solgt videre til et annet selskap, en feil i adresse eller person – eller et forsøk på svindel. Før du gjør noe annet, bør du lese brevet nøye og notere hva det faktisk opplyser om.

Inkassoloven stiller krav til hva inkassatoren må sende før inndrivingen går videre. Etter forfall skal det først sendes et skriftlig inkassovarsel med en betalingsfrist på minst 14 dager fra varselet ble sendt (inkassoloven § 9). Er kravet fortsatt ubetalt etter den fristen, skal det sendes en betalingsoppfordring der du får minst 14 nye dager til å betale eller komme med innsigelser (inkassoloven § 10).

Betalingsoppfordringen skal blant annet opplyse om kravets størrelse, med hovedkrav og tilleggskrav som renter og inndrivingskostnader oppgitt hver for seg, og om hvem fordringshaveren er (inkassoloven § 10). Mangler disse opplysningene, har du et konkret grunnlag for å be om dem før du tar stilling til kravet.

• Hvem er fordringshaveren – den du opprinnelig skulle ha betalt, eller et selskap som har kjøpt kravet?
• Hva gjelder kravet: fakturanummer, dato, avtale eller kundenummer?
• Hvor stort er hovedkravet, og hvor mye er renter og kostnader?
• Hvilken frist står i brevet, og når ble brevet sendt?

Kontakt den opprinnelige kreditoren selv

Finn kontaktinformasjonen til selskapet kravet opprinnelig gjelder på egen hånd, for eksempel fra en tidligere faktura eller selskapets nettside, i stedet for å bruke lenker eller telefonnumre i et brev du er usikker på. Spør om de har et utestående krav mot deg, og om det er sendt til inkasso.

Inkassovirksomhet kan som hovedregel bare drives av foretak som er registrert og har bevilling (inkassoloven § 4). Finner du ikke ut hvem som står bak brevet, eller vil verken avsender eller den oppgitte kreditoren bekrefte kravet, er det et tydelig signal om at du ikke skal betale før det er avklart.

Be om dokumentasjon skriftlig

Skriv til inkassatoren at du ikke kjenner igjen kravet, og be om kopi av avtalen, fakturaen og eventuelle purringer kravet bygger på. Skriv også at du bestrider kravet inntil dette er dokumentert. Send henvendelsen før fristen i brevet går ut, og ta vare på kopi og sendedato.

Det er viktig fordi kostnadsreglene henger sammen med innsigelsene dine. Skyldneren plikter som hovedregel å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving, men kostnadene kan ikke kreves dersom du hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk (inkassoloven § 17).

Du trenger ikke formulere deg juridisk. Det viktigste er at det kommer tydelig fram at du bestrider kravet, hvorfor, og hva du ber om å få se.

Når kravet viser seg å stemme

Noen ganger viser dokumentasjonen at kravet er riktig, for eksempel en faktura som havnet i en gammel e-postadresse. Da er det som regel lurt å betale hovedkravet raskt, slik at kostnadene ikke øker. Du kan likevel vurdere om kostnadene som er lagt på, er krevd i samsvar med reglene – se artikkelen om purregebyr og inkassosalær.

Er du uenig i selve kravet etter å ha sett dokumentasjonen, bestrider du det skriftlig og forklarer hvorfor. Hvordan en slik innsigelse bygges opp, står på siden om inkassokrav du er uenig i.

God inkassoskikk gjelder også her

All inndriving skal skje i samsvar med god inkassoskikk, og det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe (inkassoloven § 8). Har fordringshaveren eller inkassatoren opptrådt i strid med god inkassoskikk overfor deg, plikter du heller ikke å erstatte inndrivingskostnadene (inkassoloven § 17).

Det er vedtatt en ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19), men reglene i denne artikkelen bygger på loven fra 1988, som gjelder inntil den nye loven trer i kraft. Sjekk Lovdata hvis du leser dette lenge etter kontrolldatoen.