Forvaltningsloven § 24: når enkeltvedtak skal grunngis

Hva betyr det for klagen din?

Uten begrunnelse kan du ikke klage godt. Mangler den, eller er den så kort at du ikke skjønner hvorfor du fikk avslag, kan du be om begrunnelse og påpeke feilen i klagen.

Lovteksten

Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes.

I andre saker enn klagesaker kan forvaltningsorganet la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Det samme gjelder i saker om fordeling av tillatelser eller andre fordeler mellom flere parter. En part kan likevel kreve begrunnelse gitt etter at vedtaket er truffet. Krav om begrunnelse må framsettes i løpet av klagefristen eller – om ingen klagefrist løper – senest 3 uker etter at parten mottok underretning om vedtaket. Bestemmelsene i §§ 29, 30 og 31 gjelder tilsvarende.

Grunngiing kan unnlates i den utstrekning begrunnelse ikke kan gis uten å røpe opplysning som parten etter § 19 ikke har krav på å bli kjent med. I tilfelle som går inn under § 19 første ledd bokstav d, skal begrunnelse på anmodning gis en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det, likevel slik at muntlig orientering kan tre istedenfor skriftlig grunngiing.

Kongen kan for særskilte saksområder gi bestemmelser om at grunngiing kan unnlates når særlige forhold gjør det nødvendig. Likeledes kan Kongen bestemme at visse vedtak som går inn under første ledd skal grunngis etter reglene i annet ledd, eller at visse vedtak som går inn under annet ledd skal grunngis etter reglene i første ledd.

Kilde: Forvaltningsloven § 24 på lovdata.no. Sist kontrollert 02.11.2026. Stortinget har vedtatt en ny forvaltningslov (lov 20. juni 2025 nr. 81), men den gjelder først fra tidspunktet Kongen bestemmer. Til da gjelder teksten over.

Forklaringen er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.