Parkeringsgebyr eller kontrollsanksjon: hva er forskjellen?

Hvem ilegger hva?

Parkeringsgebyr er det offentliges reaksjon på feilparkering, og reglene står i forskrift om offentlig parkeringsgebyr. Det ilegges av kommunen, eller av politiet der kommunen ikke håndhever selv, typisk på offentlig gate og kommunale plasser.

Kontrollsanksjon er den private parkeringsvirksomhetens reaksjon når vilkårene for å parkere ikke er fulgt. Reglene står i parkeringsforskriften. Den ilegges typisk på kjøpesenterets plass, i et parkeringshus eller på en privat tomt.

Klageveien er forskjellig

Parkeringsgebyr påklages skriftlig til den som har ilagt gebyret innen tre uker, etter forskrift om offentlig parkeringsgebyr § 7. Får du avslag, kan saken bringes inn for tingretten innen tre uker etter at du fikk beskjed om avslaget, etter samme forskrift.

Kontrollsanksjon påklages til parkeringsselskapet innen tre uker, etter parkeringsforskriften § 44. Gir selskapet deg ikke fullt medhold, eller svarer ikke innen åtte uker, kan du klage til Parkeringsklagenemnda etter parkeringsforskriften § 45.

• Parkeringsgebyr: kommunen, deretter tingretten.
• Kontrollsanksjon: parkeringsselskapet, deretter Parkeringsklagenemnda.

Betaling mens du klager

Den viktigste praktiske forskjellen gjelder betalingen. Et parkeringsgebyr må betales selv om du klager. Etter forskrift om offentlig parkeringsgebyr kommer forsinkelsesrente til etter tre uker, også når gebyret er påklaget.

En kontrollsanksjon du har bestridt, kan ikke sendes til inkasso før saken er endelig avgjort, når du holder klagefristene i kapittel 9 i parkeringsforskriften. Klager du ikke til nemnda innen tre uker etter at selskapet opplyste om muligheten, må sanksjonen betales, etter parkeringsforskriften § 45.

Krav til skilting og informasjon

For private parkeringsplasser stiller parkeringsforskriften krav til hvordan vilkårene skal skiltes. Informasjonsskiltet skal stå sentralt, og skiltingen skal følge reglene i forskriften, se parkeringsforskriften § 16 og § 22. Forskriften gir også føreren en rimelig frist til å lese vilkårene og betale, etter parkeringsforskriften § 36.

Er skiltingen mangelfull, kan det være et godt klagegrunnlag mot en kontrollsanksjon. Les mer i artikkelen om dårlig skilting.

Hvem avgjør saken til slutt?

For parkeringsgebyr er det kommunen som behandler klagen. Er du uenig i avslaget, er neste steg tingretten innen tre uker etter at du fikk melding om avslaget, etter forskrift om offentlig parkeringsgebyr. Det er altså en domstol, ikke en nemnd, som er neste instans.

For kontrollsanksjon er Parkeringsklagenemnda neste instans etter selskapet, etter parkeringsforskriften § 45. Selskapet skal opplyse om denne muligheten når det svarer på klagen, etter parkeringsforskriften § 44. Klagen til nemnda må komme senest ett år etter at du klaget til selskapet.

Blander du ordningene, risikerer du å sende klagen til feil sted og å miste fristen. Står det et privat selskap på lappen, skal du ikke klage til kommunen, og står det kommunen, skal du ikke klage til Parkeringsklagenemnda.

Feil i ileggelsen

Begge forskriftene har regler om hva lappen skal inneholde. For kontrollsanksjoner bestemmer parkeringsforskriften at en sanksjon som er ilagt med feil i formen, skal oppheves. Sjekk derfor tidspunkt, sted, registreringsnummer og hvem som har ilagt lappen.

En feil på lappen er et konkret og etterprøvbart klagegrunnlag. Ta bilde av lappen før du kaster den, og ta med feilen i klagen sammen med bilder av stedet.

Hva betyr dette for deg?

Begynn med å finne ut hvilken type lapp du har. Det avgjør hvem klagen skal til, hvilken frist som gjelder, og om du bør betale først.

Fristen er tre uker i begge ordningene. Har du mistet oversikten over datoene, er det lurt å klage straks og heller ettersende bilder og dokumentasjon. På parkeringssiden vår kan du sjekke saken gratis og se riktig klagevei.